Systemhus MOVE - en teknologisk hverdag med 800 sensorer hjemme om 30 år?

Ni unge mennesker i alderen 20-25 har jobbet med og sett på hvordan vi bor om 30 år. Som oppdragsgiver ønsket vi et nytt og flerfaglig perspektiv på fremtidens bokonsepter og inviterte blant annet studenter innenfor arkitektur, psykologi, bygg, byplanlegging og sosiologi til å si noe om dette. En av de ni var siviløkonomen Julia Grong (25) som var ansatt i en teknologibedrift i Oslo.

- Jeg tror at i fremtiden er husene våre virkelig smarte, uten at vi merker teknologien som ligger bak. Det vil komme smart teknologi i hjemmene våre som rett og slett bare fungerer uten krøll, sier Julia.

- Godt inneklima er avgjørende for folkehelsen, både i dag og i fremtiden. Med sensorer rundt i rommene som kontinuerlig måler temperatur, fuktighet og kvaliteten på luften, kan huset justere dette automatisk uten av vi trenger tenke på det, sier Julia Grong.

Supersmarte hus som tenker for oss

Boligene har blitt mer og mer digitale og «smarte» de siste årene. Julia nevner eksempler som at lys kan slå seg på og av til faste tidspunkt, eller når sensorer fanger opp at det begynner å bli mørkt ute. Temperatur og ventilasjon kan justere seg opp eller ned når sensorer gir beskjed om at beboerne i huset har kommet hjem eller som stiller seg inn etter dagens værvarsel. Kjøleskap kan gi deg beskjed når det er tomt for melk eller andre basisvarer, og du kan slå på komfyren med en app når du reiser hjem fra jobb.

Det blir mange apper på telefonen og nettbrett i en husstand etter hvert. Julia er sikker på at om 30 år snakker systemene sammen og virker mye bedre sammen enn i dag.

Smarthus - leve med 800 sensorer

I MOVE-prosjektet besøkte Julia flere teknologibedrifter sammen med de andre prosjektdeltakerne. I et av demonstrasjonshusene som prosjektdeltakerne besøkte sørget hele 800 sensorer for riktig temperatur, ventilasjon, lys og solskjerming til enhver tid. Julia var spesielt opptatt av godt inneklima og helse og mener at teknologi kan hjelpe oss til å få bedre helse. Tall fra NAAF (Norges Astma- og Allergiforbund) viser at vi tilbringer hele 90 % av tiden vår innendørs og 40% av oss i dag har helseplager som astma og allergi. Mange nye hus kan oppleves som "tette" og for varme.

- Godt inneklima er avgjørende for folkehelsen, både i dag og i fremtiden. Med sensorer rundt i rommene som kontinuerlig måler temperatur, fuktighet og kvaliteten på luften, kan huset justere dette automatisk uten av vi trenger tenke på det, sier hun.

Hun legger til at teknologien finnes allerede, men at vi har en vei å gå før teknologien er tilgjengelig for alle.

- I tillegg til at systemene snakker sammen, må alle som bor i boligen også kunne bruke systemet, understreker hun.

Les om Systemhus MOVE og deling

Selger strøm til naboen

Joachim Rogstad (22) studerte til å bli byggingeniør, og var opptatt av hvordan vi kan integrere teknologi og bærekraft for å finne frem til nye måter å bo på.

- I fremtiden tror jeg det vil være helt uaktuelt å ikke bygge slik at husene produserer energien som det trenger selv. Husene vil bli plassert optimalt opp mot solen og alle fasader vil gjøre sollys til energi. Energien kan brukes til oppvarming, husholdningsapparater og til å lade bilen om natten, mener han.

Ikke bare produserer huset egen strøm. Strømmen du ikke trenger selv kan selges til naboen. Teknologien for dette er allerede laget og testes ut i en rekke ZEN-prosjekter, nullutslippsnabolag, over hele landet.

- Teknologi som knytter hele nabolag sammen, og sørger for at du kan kjøpe strøm fra naboen finnes allerede. Det gir veldig spennende og optimistiske perspektiver for bærekraft i husene våre i fremtiden, legger Joachim til.

Er fremtidens byggematerialer funnet opp?

De ni unge prosjektdeltakerne tror vi har løst dagens bærekraftproblemer i fremtiden ved hjelp av teknologi.

- Byggematerialene vi bruker i fremtiden har kanskje flere funksjoner, som takstein og kledning som samtidig produserer energi fra solen. Fremtidens byggematerialer er kanskje ikke oppfunnet enda? spør Joachim og får støtte av arkitektstudent Mathias Sagvik (21).

De mener begge at det ligger et stort potensial i resirkulerte byggematerialer. I dag er under 10 % av det som produseres i verden resirkulert. Det betyr at 90 % av materialene vi bygger med i dag blir avfall. Arkitektstudenten tenker at det gir svimlende muligheter å tenke at alle råstoffene som går med til å bygge kan brukes om og om igjen i et naturlig kretsløp. Massivtre er et materiale som fanger opp karbon og godt kan brukes mer i byggene.

Det blir mange apper på telefonen og nettbrett i en husstand etter hvert. Julia Grong er sikker på at om 30 år snakker systemene sammen og virker mye bedre sammen enn i dag.

Smarte hjem er ikke nødvendigvis gode hjem

Smarte hus, smarte nabolag og smarte byer hvor teknologi brukes til å hjelpe oss med å gjøre byene til bedre steder å leve, bo og arbeide i, vil vi se mye av i fremtiden, tror prosjektdeltakerne i MOVE. De er like opptatt av det menneskelige aspektet ved å bo, ikke bare det tekniske og visuelle.

- Jeg tror ikke vi kommer til å fylle opp husene våre med smarte dingser og duppeditter. Slik jeg ser det, har det å oppleve gode hjem nødvendigvis ikke så mye med smarte hjem å gjøre, sier arkitektstudent Mathias. En god bolig tar hensyn til menneskene som bor der, ikke teknikken, understreker han.